Søk i bloggen

Oversett bloggen

Kontakt










29.jan.2012 22:19

Vi fikk ikke mer enn 30 minutter før han måtte gå og jeg måtte starte å fin skrive alt for å lage et bra innlegg på siden. Idet jeg la telefonen på plassen sin kom Issi trampende inn på kontoret med alle tingene sine og hev dem over min pult før hun gikk fordi og satte seg ved sin pult.

?Ja, skal du bare la det ligge der, eller skal du gjøre jobben din? Og skaff en latte til meg!? sa hun slemt. La fra      seg sine helt nye Gucci briller. Jeg kunne se at de var nye for di kom fra den helt nye koliksjonen jeg hadde siklet på. Jeg gadd ikke krangle med henne.




 

 Så jeg tok jakken hennes, og lue hengte det opp før jeg dro på starbucks og skaffet henne en ren classic kaffe.

Men da jeg kom tilbake måtte jeg stoppe langt borte fra pulten min, da jeg så Issi stod lent over pulten min. Jeg holdt meg bak en planete i det ene hjørnet, og bare så på.

Jeg kunne se hun trykke rundt som besatt på pc?en, men hva det var hun dreiv med kunne jeg ikke se fra min synsvinkel. Dum var jeg å, jeg hadde ikke med meg blackbarryen min så jeg kunne ta bilde av henne gjøre det heller. Etter ikke veldig lang tid fant jeg ut at nok var nok, så jeg rettet på klærne mine og gikk mot henne.

Jeg lover, hun hoppet himmel høyt da jeg trampet ekstra mye på vei bort til henne med en rask gange.

 -Madde




Kommenter her

0 Kommentarer

18.jan.2012 19:07


Jeg reiste meg opp fra sofaen, kysset Henry god natt og gikk til sengs. Klokken var allerede 12 da jeg la meg og jeg hadde en viktig neste dag. Henry ble sittende en veldig god stund å se på tv, jeg bare sovnet med en gang.

 

Den neste dagen våknet jeg av alarmen, og av en utrolig god lukt. Lukten av kaffe som stod på nattbordet  og da jeg snudde meg så jeg igjen inn i øynene til Henry som bare lå der rolig å så på meg. Han dro en finger over pannen min, fjernet noe hår jeg hadde på pannen. ?God første morgen? visket han.

 

Jeg smilte og strakte meg. Han var jo så perfekt, ville jeg noen gang finne sprekker i den nydelige mannen? Håpet ikke det!

?God morgen? sa jeg, dro meg selv bort til hans del av senga, kysset han, ga han en klem og dro meg videre opp mot badet. ?Lar du meg virkelig være alene igjen?!? hørte jeg Henry tulle.

Da jeg kom tilbake påkledd, sminka, og klar for jobb virket han nesten skuffet. ?Skal du virkelig på jobb nå?? spurte han. Han satt i midten av senga med hendene bak hodet.




 

?Jeg skulle ønske jeg kunne bli her med deg hele dagen, men jeg har ting å gjøre, som å jobbe med idioter og intervjue et enormt boyband. Og være Claires assistent.? sa jeg mens jeg gikk bort til han og ga han et siste kyss før jeg dro tak i veska i det ene hjørnet, og gikk ut i stua. Jeg måtte ta kaffen han lagde til meg i en take out kopp før jeg gikk ut av leiligheten. Ut, og sekunder senere var jeg tilbake ?Bare hold deg her, er tilbake om 8 timer?. Så dro jeg.

Jeg kom inn på kontoret. Issi og Jake var ikke kommet enda, så jeg slapp de stygge blikkene. De andre som jobbet hadde mer enn nok med sinne storier som skulle ut i løpet av kun kort tid.

?Du kan ringe dette nummeret om fem minutter? sa en liten tynn spinkel gutt med en meget pipete stemme mens han ga meg en liten postit lapp med et nummer og over stod det ?One Direction?. Jeg skjønte fort at det var intervjuet, men jeg trodde ikke at jeg skulle gjøre det så tidlig på dagen! Panikken startet å spre seg, jeg var jo bare en nobody av en 18 åring. Nå skulle jeg liksom snakke med en av medlemmene i mitt abselutte favoritt band i mange år?! Det er ikke rart det går rundt for en småbys jente som meg!.

De fem minuttene ble de lengste fem minuttene i hele mitt liv, men da klokken var der slo jeg nummeret og tok et dypt åndetak.

?Hei, dette er Louis? hørte jeg i andre enden. Var det virkelig mulig? Var det han jeg skulle snakke med nok en gang?! Jeg klagde ikke altså!.

?Hei dette er Leah, fra Gossip? startet jeg.

?Åja, Leah. Rart å snakke med deg uten at du løper på meg først!? tulla han. Jeg lo.

Vi endte igjen opp med å snakke en god del. Jeg fikk bare stilt 1/3 av de spørsmålene jeg hadde for vi snakket så mye, men det ble helt klart et morsomt intervju. 

DET ER KORT, JEG VET DET. SKAL PRØVE Å KOMME MED DET NESTE SNART OG FÅR HÅPE DET BLIR LENGERE 

Hva syntes du om kapittelet? :) 

-Madde




Kommenter her

1 Kommentarer

15.jan.2012 22:09

Henry tok tak i handa mi og vi gikk opp til leiligheten min. Han hadde ikke kommet mer enn inn døra før han kasta seg ned på sofaen og den lagde en ubehagelig lyd. Og han bare lo, som alltid. Jeg gikk inn på rommet, snudde meg mot han, vi fikk øyekontakt før jeg smilte lurt, og lokket døren.

?Skal du virkelig la meg være alene her i stua de, Leah? ?

Jeg fant fram en vanlig singlet, og en natt bukse. Kunne ikke vente med å komme meg ut av klærne mine og inn i deilige lette klær. Jeg hørte et lett dunk. ?Henry, hva er det du driver?.?

?Ingenting? fikk jeg tilbake før jeg fikk stilt spørsmålet ferdig. Så jeg fant ut at det var lurest å komme meg ut ditt fort som mulig. Jeg satt håret mitt fort i en tott, og dro opp dørene. Han bare lå der han, ingenting var annerledes ingenting var rart så jeg ble litt mistenkelig.




 

?Henry, hva er det du holder på med?? jeg så rett inn i de utrolig nydelige øynene hans og han bare smilte tilbake. Dro meg ned oppå han og holdt meg fast.

Jeg hadde ingenting imot det så jeg bare la meg til rette jeg. Med hodet på det sterke brystet hans. Jeg kunne høre hjertet hans dunke, og jeg kunne føle pusten hans mot hodebunnen min. Jeg hadde hørt en gang at dette stedet hadde et navn, himmelen var det folk kalte det, og det var sånn det føltes. Som om jeg var i himmelen.

Helt plutselig kom jeg på noe gøy ?Jeg er sulten, kan ikke jeg gå å kjøpe godt til oss?? jeg dro meg selv vekk fra han, selv om alle musklene i kroppen min ville tilbake til han. Han holdt fortsatt hendene på hofta mi da, så det var ikke videre lett å komme seg unna.

?Ja, okey da!? sa han og slapp etter å ha blitt stirret i senk av meg.

Jeg glemte et lite sekund at jeg var i London og ikke i min lille norske landsby, så jeg dro på meg conversa, en stor ull jakke og gikk ut i pyjamasen. Du kan tro det var mange som så på meg.

Jeg var ikke lenge borte. Max 15 minutter og det inkluderer tiden det tok å stå i kø og få burgerne (ja, burgere ja). Damen i kassa lo når jeg kom til kassen, men var heldigvis britisk nok til å ikke kommentere det.

Da jeg kom tilbake utenfor bygget mitt så jeg opp til etasjen min, lyset på rommet mitt var av, noe jeg ikke la veldig merke til akkurat da, men da jeg kom inn i leiligheten og det ikke var lys på der heller begynte jeg å lure. Slo på lysene, men skoene og jakken Henry hadde slengt fra seg var heller ikke der. Alt var vekk.

?Henry?? Ropte jeg tvilende i den tome leiligheten.

Jeg låste døren, satt fra meg posene og nøklene. Og gikk mot soveroms døren.

Det var fortsatt ingen som verken sa eller gjorde en enste bevegelse. ?Henry, er du her?? spurte jeg nok en gang, og ikke med no svar denne gangen heller.

Jeg  gikk mot soveroms døren, og hadde ikke kommet lengre enn til rett forbi sofaen før han kom hoppende ut fra soverommet. ?Wæææ? skrek han.

Jeg derimot mistet nesten stemmen, så høyt hylte jeg. Hjerte mitt slo fortere enn noen gang!

?Henry, du kan ikke gjøre sånt mot meg!? sa jeg og slo han hardt på skulderen, og gikk mot maten. ?Au!? sa han og tok seg på skulderen.

Jeg hadde minimalt med sitteplasser i leiligheten, så mens jeg satt i sofaen måtte Henry sitte på gulvet.

?Babe, kan jeg være så snill og sette meg opp til deg nå da?? sa han og skrudde maksimalt på med sjarmen. Jeg krysset hendene, slo ut beina ?NEI? sa jeg bestemt. Men han bare tørket seg lett rundt munnen, man kunne se han pønsket på noe på milevis av avstand. Han reiste seg, dro beina mine opp og satte seg ned før han la føttene mine i fanget sitt.

?Jeg er sur på deg!? sa jeg som en trassig 4 åring, og så bort. Jeg var egentlig ikke virkelig sur på han, men jeg viste at det ville gi meg fordeler hvis han trodde jeg var det. 

 

Hva syntes du? Hva syntes du at skal skje videre? :) 

-Madde




Kommenter her

2 Kommentarer

13.jan.2012 19:49

Etter mitt ille utbrudd rettet mot den kjerringa Issi ble dagen veldig normal(tror jeg i alle fall). Jeg gjorde et par av tingene på listen som å skrive ferdig spørsmålene til intervjuet med One Direction, og skrev noen av blogg innlegga som skulle skrives. Kl 16.00 pakket jeg sammen, hev listen i fanget til Issi. ?Kos deg? sa jeg og smilte litt slemt.

?To av tinga på lista hver!? sa jeg med ryggen til mens jeg var på vei ut av kontoret med jakken min hengende over den ene armen.

 

I mellomtiden, på kontoret:  

?Hvem tror hun at hun er?!? Issi hev lista på gulvet. ?Som om JEG skulle jobbe under henne. Hun er yngere enn meg!? Issi var ikke veldig fornøyd med det at Leah var Claire sin nye favoritt. At hun liksom hadde blitt byttet ut. ?Vi bør finne en måte å ta igjen på? kom det fra Jake. ?Som hva?? Issi lå slapt på kontorpulten ?Hmm? Han lagde ett sånt tenkefjes som bare Ole Brum kan.

?JEG VET DET!? Issi falt  nesten ned av stolen i begeistring. ? Hun skal intervjue One Direction imorra, ikke sant??

Jake så spørrende på henne.  ?Sjekk planen hennes Jake!? sa hun og pekte på planen på pulten til Leah.

?Ja, imorra.? han nikket.

?Åssen intervju?? spurte hun igjen. ?telefon? svarte han kort. ?hmm, hvordan kan vi bruke det?? Spurte Jake.

Issi svarte han ikke, hun bare satt der og tenkte. Lenge og vell. Minst 5 minutter.

?Issi, hallo, har du noen idder?!? Jake ble helt ivering. Det hadde jo ikke vært noe drama på jobben siden Issi og han ble venner, og nå trengte han dette. ?Vi får ikke gjort noe med det, men vi får gjort noe med planene og alt det som skal være klar. Vi må starte i de små skandalene Jake. Vi kan ikke starte med det dårlige med en gang, det kan se mistenkelig ut vet du!? Sa Issi og startet å lese oppgave listen en gang til.

Utenfor:

Jeg kom ut av bygget, og der stod Henry som i en kjempe cheesey jentefilm. Han hadde en enkelt rød rose og stod lent mot bilen sin.




 

?Oh Wow? sa jeg  bare og måpte. ? Hvordan var den første dagen på den nye jobben?? svarte han og rakte meg rosa. Jeg sniffet lett på den ?la oss ikke snakke om det? sa jeg små oppgitt med et smil. Jeg gikk bort og ga han et lett kyss. ?Såpass ja? sa han bare og lo litt for seg selv. Han trykket meg mot seg og ga meg en stor god og varm klem. Jeg trengte det, for jeg hadde fått alt annet enn en varm velkomst av Issi og Jake. Jeg jobbet jo med mange andre også så klart, men det var liksom disse to jeg kom til å ha mye med å gjøre da!

Jeg loket øynene mine og hørte bare på hjertet til Henry dunke, noe jeg ble veldig rolig og avslappet av.

Vi stod der i høstværet i kanskje ti minutter uten å si et ord til hverandre, hørte bare lyden av travle London rundt oss. ?nei, la oss få deg hjem? sa han og åpnet døren for meg på bilen.

Jeg nikket, satt meg inn, og han lokket døra før han små løp over på andre siden av bilen og startet å kjøre.

Da vi kom hjem til meg og han hadde parkert bilen skulle jeg til å ta av meg beltet. ?Vent her!? han holdt igjen handa mi. Løp ut og åpnet døren til bilen utenifra. Jeg kunne ikke gjøre noe annent enn å le, mannen var jo så søt, og det passet jeg på å fortelle han. ?Du er så ufattelig søt Henry!?.

?Jo takk. Jeg vet!? Sa han sarkastisk og bukket. 

 

 

- Hva syntes du? :) 

-Madde




Kommenter her

2 Kommentarer

10.jan.2012 16:58

Da jeg satt meg ned kunne jeg føle øynene svi i ryggen min. Det må ha vært hu Issi og Jake som glodde og snakka bak ryggen min.

Jeg snudde meg og de gadd ikke late som om de ikke så meg en gang. De bare stirra stygt på meg, som om jeg hadde gjort dem noe

Jake så bare misforstått ut. En spinkel gutt med en hjelm sveis, og med jentene klær. Jeg er sikker på at gutten hadde sminke på seg også. Issi var en veldig pen jente, men jeg kunne merke at hun ikke likte meg, jeg vet ikke hvorfor men hun gjorde det ikke. Hun bare så på klærne mine og grynta på nesa.

Klærne hun hadde på seg var egentlig ganske kule de, men ikke helt min stil, og det jeg hadde på meg var helt klart ikke hennes stil.

Hennes:                                                                   mitt:

 


Etter en god stund av å prøve å jobbe men bare vite at de glodde ga jeg opp, snudde meg tilbake til dem. ? Hei jeg er Leah!? Sa jeg og strakte fram handa mi og satt opp det mest fake smilet jeg kunne.

De snakka ikke tilbake en gang, de bare så stygt på meg, og idet jeg snudde meg kunne jeg høre dem snakke om meg igjen. ?Er det noe?!? jeg snudde meg brå fort og de fikk begge et lite sjokk.

Jake var smart nok til å bare se ned i mac?en sin, latet som ingen ting. Issi derimot. Jeg tror hun hadde noe imot meg eller no.

?Jeg gidder ikke dette? sa jeg rolig til meg selv og satt meg ned ved min pult og startet å jobbe med noen av tingene på lista mi.

?Jake, var det navnet ditt?? Jeg hadde nå endret på tonefallet av stemmen min. ?ja, det er det. Hva er det du vil?? han latet som at han brydde seg, det gjorde han ikke. Jeg vokste opp med drit unger, jeg visste når jeg snakka med en. ?kan du hente kaffen til Claire??.

Han bare så opp på meg ?hvem er det du tror du er? blikket skinte klart gjennom, men han visste hvem jeg var ovenfor ham. Så han trakk på smilebånda ?klart? sa han og gikk ut av kontoret.

?Hva er det jeg har gjort mot deg?? jeg sklei med min kontor stol over til Issi?s pult og klaska handa i boret og la hodet mitt over, så jeg kunne se dypt inni øynene hennes.

?Jeg vet ikke hva det er du snakker om? hu kastet på håret og krysset hendene.

?Jeg tror deg ikke. Er det  at jeg er ny, å Claire liker meg bedre enn deg, at jeg skal intervjue One Direction, at min første arbeidsdag var på en kjendis fest? Hva er galt med deg?!?

?ALT. Jeg var fjordårets deg, hva fikk jeg? Jo, jeg fikk intervjue Louis Walsh. En gang!?

?og det er mitt problem, det er min skyld?? Jeg kunne ikke forså hva som var galt med henne. 

 

-Hva syntes du?  

-Madde




Kommenter her

4 Kommentarer

09.jan.2012 19:39

Kvelden ble vellykket, og jeg krysset bare fingerende for at Claire ville like det jeg hadde skrevet av oppdateringer og sånt for festen. En ide hadde jeg også klar for henne.


?Natta da søta? Henry kysset meg lett mens jeg var på vei ut av bilen. ?Natta? sa jeg bare tilbake, som alltid smilte jeg.


Jeg kom inn i leiligheten, tok av meg tok av skoa som hadde drept meg siden veldig tidlig, og fant senga veldig fort. Klokka var allerede 4 og det var lengre oppe enn jeg var vant til!


Dagen etterpå våkna jeg med sminke gnidd i ansiktet, håret til andre kanter og  med en veldig hodepine. Det er jo virkelig det man bør ha når man skal på sin aller første arbeids dag må jeg si!


Men jeg kjempa meg opp av senga jeg. Nærmast labba til kjøkkenet, og fikk helt i meg en kopp med kaffe før reisen videre gikk til det å få på seg klær, pusse tennene, og ta på det lille jeg brukte av hverdagsminke. Og igjen så var jeg på veien. Jeg følte at jeg var alt for mye på vei et sted, hele tiden var jeg på vei et sted.

(kontoret - alle ansatte) 

Jeg kom inn på kontoret, hadde ikke satt meg ved den lille pulten jeg hadde fått tildelt en gang før jeg ble ropt opp av sjefen som stod utålmodig i dåra til kontoret sitt.

(Claire sitt kontor) 

?Hvordan gikk det?? spurte hun meg, hun virket nesten sur. Hva var det? Tenkte jeg stille for meg selv. ?Jo, det gikk fint det? svarte jeg bare litt nølende. Jeg følte at hu var ute etter noe. ?Så bra, så bra? sa hun bare å skjekket pcen sin ett par ganger, hu var ikke helt konsentrert tror jeg. ?Ja, for hva var det du fikk mest respons på? Av innlegga dine??


?Det hvor jeg snakka med Louis Tomlinson fra One Direction vil jeg tro? Hvor var det hu ville med denne spørringa??

?ja akkuratt ja? sa hun bare å så mer på pcen.

Hu så lenge på meg. Jeg ble nesten litt skremt.

?ja, ford .. ? hvordan skal jeg si dette? Ehm? startet hun. ?Jeg har snakket med manageren til One Direction, og  vi har kommet til den avtalen at noen herfra skal få intervjue dem daglig. Og vell du er den eneste som ikke har en stor arbeids oppgave her, og man kan både lese og se her at du hadde en god kontakt med Louis. Så jeg håper ikke at jeg gjør en feil med å gi en assistent denne jobben, og det håper jeg virkelig ikke at jeg gjør?

Jeg ble så glad at det skulle ikke vært lov! ?Jeg lover Claire, du kommer ikke til å angre på det? Jeg smilte fra øre til øre og brukte alle muskler i kroppen for å ikke gå helt amok!

?Bra det. Men nå, fortell meg om Henry da. Liker du han??


Jeg hadde liksom ikke egentlig tenkt så mye på han, det hadde får det meste bare vært om den festen siden jeg møtte han. ?Han er en veldig hyggelig mann, virkelig? sa jeg bare å nikka.

?det er bra det. Jeg syntes nemlig at dere to kom til å bli søte sammen. Og jeg leste om dere i på en eller annen nettside, og dere var så søte sammen. Det virker det som at det er flere som mener?

Jeg bare smilte. ?Ja, jeg skal ikke oppholde deg. Men jeg bare tenker at jeg skal gi deg en liste med arbeids oppgaver ,- vent hvor var det jeg.. ? der fant jeg den !? Snakket hun halvveis til seg selv, halvveis til meg mens hun dro opp en lang liste med ting. Hun rekkte den til meg ?her er arbeids oppgavene du må ha ferdig innen lørdag?.

?Få en liste av alle de ansatte om sakene de jobber med, skrive ferdig intervjuet tl One Direction, ha det intervjuet, skaffe en arbeidsplan til all vaskepersonell, booke lokalet til min datters bursdagsselskap, gjøre alt klart til det selskapet, skaffe backstage pass til de neste store moteshowa, snakke med Sony Music?? lista holdte på for alltid. ?Ser greit ut dette da!? sa jeg og leste nedover den lange side. ?Og hvis det er noe du lurer på så bare spør  Issi eller Jake?

? hvem er de menneskene?? Jeg hadde aldri hilst på folka jeg jobba med en gang, hvordan skulle jeg vite hvem de var? ?Issi er hun fargede på andre siden av din pult og Jake er han homofile i hjørnet, du er sjefen deres bare så du vet det, men de har jobbet her i noen år begge to så de har den kompetansen du trenger for å lære deg dette. Du kan også be dem hjelpe deg med de vanlige oppgavene du har, som å hente kaffe til meg hver morgen? sa hun, og tok på seg brillene. Noe jeg tok som et hint for å gå.

?okey? sa jeg, og gikk ut av kontoret.

 

 

- Hva syntes dere?

-Madde 




Kommenter her

2 Kommentarer

04.jan.2012 19:08

Dagen festen var gikk utrolig seint. Jeg sorterte spikere! Rydda, vaska, og når klokka nærma seg tre gikk jeg inn i klesskapet. Jeg stod der i 20 minutter. Så bare rett inn, glodde på klærne, og håpet at minst en kjole ville liksom snakke til meg.

Jeg fant det rette antrekket jeg, etter en LANG stund. Etter å ha sett gjennom sko og kjoler i 20 minutter fant jeg det rette.




 

Sminken tok en time, håret en halvtime, men så var jeg klar.

Klokka 5 kom Henry, som avtalt kvelden før. Festen startet halv 6, men jeg trengte bakgrunn stoff for blogg innlegget.

Vi ankom festen rundt ti på halv seks. Jeg kan ikke fortelle hvor vi var, for jeg hadde ikke peiling.

Henry var kjent i sladder verden, han hadde vært med i en eller annen versjon av Robinson her i England eller noe, så når vi kom ut av bilen og ned på den røde løperen var det mange som ville ha bilde av oss, og intervjue han. Han tok handa rundt hofta mi og posa. Jeg smilte så klart jeg, tok noen bilder gjorde jeg å før jeg måtte løpe inn.

Idet jeg kom inn hovedinngangen alene løp jeg i en gammel kjenning. ?Unnskyld, det var ikke meningen? sa jeg, litt små stressa, og så på telefonen min. ?Vi må slutte å møtes på denne måten? sa han. Jeg kjente igjen den stemmen?. ?Jeg fikk ikke hilst på deg sist. Jeg er Louis? sa han, strakk ut handa si og smilte. ?Jeg vet utrolig godt hvem du er, jeg er One Direction Addicted? Sa jeg å tulla. ?Jeg er Leah? sa jeg raskt etterpå




Vi stod å snakka i en evighet, samtidig som jeg tweeta og blogga om det. Han var så hyggelig, og så lett å snakke med. ? Så Leah, hva gjør du her i London da, jeg kan høre at ikke du er herfra? tulla han. Jeg ble litt flau, for da tenkte jeg med en gang at engelsken min var utrolig dårlig.

?Jeg er her for å oppleve noe nytt? sa jeg bare kort og enkelt.

Etter rundt 45 minuttter bare snakking med han kom Henry. ?Jeg beklager at det tok så lang tid? sa han, og kysset meg på kinnet. Louis bare stod og så på oss. Jeg smilte til dem begge før jeg unnskyldte meg og gikk for å ta flere bilder og få litt flere kommentarer om ting. 

 

 

- Hva syntes du? 

 

-Madde




Kommenter her

6 Kommentarer

25.des.2011 10:36

KAPITTEL 3

Mannen som nå stod forran meg var en utrolig kjekk mann. Han var rundt 1.85 (perfekt høyde) , han hadde brunt tjukt hår, nydelige blå øyne, og et veldig veldig fint smil.




 

?Er det du som er Leah?? Spurte han litt rolig først. ?Ja, det er meg. Er du blinddaten min??

Han lo litt, så ned i bakken, og så opp på meg igjen. ? Ja, eller så kan du kalle meg Henry isteden? Den brittiske dialekta var som sang til mine ører.

?Ok, Henry. Hva er planen for i dag da?? Han var så kjekk, jeg kunne nesten ikke snakke klart når jeg snakket med ham.  

Han tok tak i handa mi mens jeg prøvde litt små stressa å få låst døra på vei ut, jeg bare så på handa, den var så varm, og så god å holde i. Han slapp den veldig fort da. ?Unnskyld, jeg bare liker å holde hender? sa han, den litt flaue stemningen fikk med til å le. Jeg følte ikke at jeg trengte noen forklaring, men det følte tydeligvis han. ?Nei det går helt fint det? sa jeg til han, og tok tak i handa hans igjen mens vi gikk ned og ut i gata.

Det føltes så digg. Å gå ned en fullpakka gate med en så utrolig kjekk mann, og se jentene bare snu seg etter han. Jeg kan virkelig forstå dem, mannen var Hot.

?Så, har du noen gang hatt en sjef som Claire?? Spurte han og smilte. ?nei det har jeg ikke. Ingen har noen gang gitt meg en jobb, date, og inngangs billett til en kjendis fest, det er helt klart? sa jeg og smilte. Smilte av det faktisk var helt sant. Clair måtte være verdens beste.

?Så, er det liksom sånn at hvis denne daten går bra så er du daten min for i morgen kveld?? spurte jeg litt indirekte. Han bare lo, ?hvis du vil så er det klart jeg er daten din?.

Vi kom til en liten søt italiensk ute restaurant, nå vi satt oss og kelneren kom startet Henry med en gang å snakke italiensk til den lille mannen. Jeg skjønne ingenting, jeg bare satt der å smilte. ?Er det greit at jeg bestillte for deg?? Spurte han, han spurte, men jeg var sikkert på at hvis jeg hadde sagt nei, så hadde han ikke brydd seg no særlig om det, så jeg bare smilte og nikka.

Vi snakket rolig om alt mulig, ble kjent, lo, og bare nøyt hverandres selskap til vi fikk maten.  Jeg fikk vann i munnen bare av å se på den maten. Det så utrolig godt ut.

 

?Det er pasta i en spesial saus, med reker.? forklarte Henry.  Vi spiste, snakka, betalte og gikk videre. Vi gikk tilbake hjem til meg for å fortsette samtalen der.

Han satt seg ned i sofaen mens jeg hentet to glass og litt rødvin på kjøkkenet. ?Flott leilighet du har? sa han og så seg rundt. ?Takker. Jeg er ganske fornøyd med den selv å skal jeg fortelle deg? sa jeg og smilte. Vi drakk og snakket enda mer. Jeg tror ikke jeg har snakket så mye som vi gjorde.

Han hadde så klare tanker om ting, og så voksende meninger. Det at han var et par år eldre enn meg merka man veldig fort på måten vi reflekterte og alt det. Når klokka var rundt 9 dro han. Jeg gikk med han bort til døra, ga han en virkelig klem, og lokket døra bak han når han gikk.

Jeg gikk inn på badet, gjorde meg klar til en dusj. Tok på meg badekåpa mi, tok håret ut av hestehalen, og startet å ta bort sminken. Så banket det på døra. ?Hvem kan dette være da!? sa jeg oppgitt til meg selv, jeg skulle jo ha litt meg tid! Jeg dro opp døra, der stod Henry igjen. ?Jeg glemte noe? sa han og ga meg et utrolig kyss. Jeg ble bare stående på tærne etterpå helt lamslått. ?Ses i morra? sa han bare, smilte og gikk igjen. 

 

Hva syntes dere? 

Noe jeg mangler eller bør ha med vidre i historien ( 1D kommer i neste kapittel igjen) 

-Madde




Kommenter her

1 Kommentarer

18.des.2011 19:51

Kapittel 2

Da jeg kom hjem stod jeg i mange sekunder mot den store blå inngangs døren å pustet. Så ut i den lille leiligheten min som jeg elsket no veldig. Den var delt inn i to store rom. Stuen og kjøkkene i ett. Det var en liten trapp med to trinn fra inngangsdøra og ned i stue området.  Etter stua kom soverommet med to dører på kortsiden. En dør til klesskapsrommet, og en til badet.




 

Veggene var lager inspirerte med en blanding av hvitt og grått. Gulvet var av hvit eik, uten om badet som hadde hvite fliser. Det var en stor skyve dør mellom stua og soverommet. Hele leiligheten var chabby chick. Med to e-paller som stuebord og en ny sofa med gamle puter i.

Jeg satt fra meg veska på trappa ned til stua, og slang meg ned i sofaen, og bare så opp i taket, langt der oppe. For en dag tenkte jeg til meg selv. Idet jeg tenkte det tikket det inn en melding på blackbarryen min.

?Hei Leah. Du må jobbe søndag. Stort arrangement med nashpiel. Du må dekke begge deler, en hel del store stjerner kommer. Jeg kommer til å sende en bil som kommer rundt fem. Du vil få nærmere beskjed senere.

Men du må også ha en date. Jeg har arrangert for en blind date for deg i morgen kl 12. Han kommer til deg.

Mvh Claire Edwards?

?Hva?? ropte jeg ut. Hva var det jeg hadde jeg gjort nå da. Kjendiser, stort arrangemanet, blind date, MEG! Wow.

Etter det laget jeg meg en liten kopp te, så en reprise av Criminal Minds før jeg dusjet og la meg til sengs i den enorme senga mi.

 

Klokken 10 gikk ringeklokka mi av.  Det var en flott dag. Sola skinnte,perfekt vinter temperatur,  jeg skulle på blind date, og fuglene kvitteret. Var det noe denne dagen ikke hadde? Vell hvis det var noe var jeg sikker på at det var ingenting jeg trengte. Denne dagen ville bli flott.

Jeg gikk inn i klesskapet mitt. Dro fram en trang bukse, og en vanlig topp før jeg labba inn på badet. 1 time og 45 minutter senere var jeg ute igjen. Håret var gjort, sminken var lagt og kroppen var vasket og påkledd..




Nå trengte jeg bare nutrilett baren min så var jeg klar for date jeg?.. vell.

Jeg var så klart åpen til en date med hvem enn denne mannen kom til å være, men jeg kunne likevel ikke glemme Louis. Men jeg tenkte bare ?Leah, det er bare fangirl følelsene. Du kan ikke falle for en du er fan av? sa jeg til meg selv minst ti ganger fra badet til kjøleskapet og ned i sofaen.

Jeg fikk tenkt tanken minst 30 ganger til før det ringte på døra mi. Hjertet mitt startet å dunke, smilet ble verdens største, og jeg løp opp til døren. Tok inn utrolig mye luft. Og åpnet døren. 

HVA SYNTES DU? 

-Madde




Kommenter her

0 Kommentarer

16.des.2011 21:49

Jeg var en atten år gammel utvekslings student i London da jeg møtte mitt livs kjærlighet og min nåværende forlovede.

Hvordan møttes vi? Jo det skal jeg fortelle deg: Jeg hadde akkurat flyttet inn i en leilighet i en ganske så øde gate i London. Jeg hadde dårlig tid for jeg skulle på et intervju for en jobb. Jeg hadde glemt både telefon og klokke i leiligheten og hadde ingen tid til å hente det. Men jeg måtte likevel vite hva klokka var. Jeg øyna muligheten til å få et svar da jeg så en mann gå litt lengre borte. Jeg løpte på tomsa minne for å ta han igjen. Prikket han på skuldra. Han hørte tydeligvis på musikk, så han skvatt no voldsomt. Mannen mistet alle sinne papirer og telefonen sin på bakken. Jeg bøyde meg og plukket opp papirene hans. Jeg snakka fort og sa masse, men han skjønte så klart ingenting. Jeg snakka jo på norsk. Jeg reiste meg opp igjen, og det var ikke før det jeg fikk sett øynene hans. Det var Louis. Louis Tomlinson, fra One Direction. Jeg fikk nesten et hjerte innfark, men jeg tenkte for meg selv at ingen ville vell like en som klikka og besvimte foran seg. Eller? Nei!

?Unnskyld meg? sa jeg bare, og rakte papirene mot han, mens jeg fortsatt så han i øynene. Han hadde så nydelige øyne. En fin blanding av grønn og blå.

?Det er jeg som skal beklage, for å skvette sånn? sa han, og prøvde å få tak i papirene sine igjen. Men det var jo vanskelig siden jeg ikke slapp. ?Var det noe spesielt du ville miss?? spurte han meg. Sånn at jeg liksom skulle ?våkne?.

?Oh ja, jeg bare lurte på om du viste hva klokka var??

Han så ned på klokka si ?Den er halv et. Skal?..? han så opp igjen. Og jeg var ikke der. Jeg var på vei langs veien i all hast. Jeg var veldig for sent til intervjuet. Ikke bra.

Han så bare etter meg, han tenkte vell at jeg var en tulling og en raring. Det hadde han forresten rett i.

 

Kapittel 1: 

 Jeg fortsatte livet mitt som vanlig. Det var jo bare Louis freaking Tomlinson, no biggie liksom. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke tenke på han, og på de blå/grønne øynene, på hans flotte hender og nydelige smil, men når jeg forklarer det sånn, hvor lett er det egentlig å la være? Å late som at det ikke skjedde? Det var jo Louis!

Jeg dro på intervjuet. Jeg rasa inn i lobbyen små sliten, og stressa men til tiden.  Folk startet å stirre på meg, så jeg bare satt meg stille ned i en av de svarte skinnstolene, den nærmest døren jeg kom inn i.

Klokken var ca ti på et, jeg skulle inn til intervju ti på så jeg kom ikke no tidligere enn jeg måtte, det var sikkert.

Jeg har kanskje ikke fortalt hvor det var jeg skulle på intervju? Jeg skulle intervju Jeg skulle på intervju hos en norsk nett side som hadde hovedkontorene i London. Jeg ville jobbe her for det ga meg muligheten til å skrive, møt e kjente personligheter, og jobbe med mennesker. Nettsiden var en vanlig underholdnings side for ungdom. Med mote, sladder, og alt det som alle norsk ungdom liker fra tid til annen.

Sjefen kom ut av kontoret sitt, og ropte navnet mitt. ?Leah Hansen?? Jeg bare reiste med stille opp og gikk mot henne. Hun gikk til side, jeg gikk inn i det lyse kontoret, og hun lokket døren bak meg, satt seg ned ved pulten, dro opp en mappe om meg. ?Ja, jeg kan se at du ikke er Engelsk, men at du er Norsk, og at du har tatt fri år fra skolen i Norge .? Hun tok på seg brillene.  Jeg så meg litt rundt i kontoret. Det var et lyst kontor, med veldig fin utsikt ut i Oxford street. Det var et moderne lokalet, med enkle linjer og fint design.

 

Hun fortsatte med å prate, og leste litt fra cv?en min fra tid til annen. Hun fortalte meg om hvilke arbeids oppgaver jeg ville få hvis jeg ble ansatt som hennes personlige assistent og blogger. Hun prøvde gjentatte ganger å overbevise meg om at hun ikke var en streng sjef, samtidig som hun gjentatte ganger fortalte meg hvor pen jeg var. Jeg tok meg selv i å ikke følge med mange ganger. Jeg kunne å finne på å feste blikket mitt på en fugl som var ute.

Hvordan forventer du at jeg skal klare å holde meg normal da? Jeg så inn i øynene til Louis Tomlinson, det er ikke hverdags lengere. One Direction hadde blitt ufattelig store, og det var nesten umulig å møte dem, og jeg fikk møte Louis. Uten noen andre fans rundt, eller livvakter rundt. Bare oss to.

Jeg skal gi deg to uker, for å se hva du kan? sa hun. Lokket mappen min og knyttet hendene sine og la de på pulten.

Jeg ble så glad, jeg hadde fått en jobb!  Jeg kunne virkelig ikke slutte å smile. Dette var drømme dagen min!

Du starter på mandag (i dag var fredag). Arbeid tiden din vil egentlig være fra ni til seks, men den kan variere. Du jobber mandag til fredag. Hvis det er viktige hendelser i helgene kan det fort hende at du må jobbe. Du får 45 minutter pause i midten av dagen? sa hun fort. Det var nesten jeg ikke klarte å henge med på hva hun sa.

Hvis du klarer disse to ukene vil du bli tilbud en fast jobb. Klarer du det ikke får noen andre jobben. Klart??

Jeg bare nikket. Hun smilte. Jeg smilte. Hun reise seg. Jeg reiste meg. Vi tok hverandre i hendene.

Da ses vi på mandag. Ha en fin helg? sa hun før hun gikk mot døren, åpnet den og jeg forsvant ut døren.

 

- Hva syntes du? 

- MADDE




Kommenter her

1 Kommentarer

16.des.2011 17:41

 

Jeg har hatt en fortelling i hodet de siste ukene, og fant ut at jeg kanskje ville skrive den. Her er liksom litt av starten( Den er skrevet med litt av slutten først, og liksom går tilbake i tid, før den kommer til nåtiden da):

 

 

Jeg var en atten år gammel utvekslings student i London da jeg møtte mitt livs kjærlighet og min nåværende forlovede.

Hvordan møttes vi? Jo det skal jeg fortelle deg: Jeg hadde akkurat flyttet inn i en leilighet i en ganske så øde gate i London. Jeg hadde dårlig tid for jeg skulle på et intervju for en jobb. Jeg hadde glemt både telefon og klokke i leiligheten og hadde ingen tid til å hente det. Men jeg måtte likevel vite hva klokka var. Jeg øyna muligheten til å få et svar da jeg så en mann gå litt lengre borte. Jeg løpte på tomsa minne for å ta han igjen. Prikket han på skuldra. Han hørte tydeligvis på musikk, så han skvatt no voldsomt. Mannen mistet alle sinne papirer og telefonen sin på bakken. Jeg bøyde meg og plukket opp papirene hans. Jeg snakka fort og sa masse, men han skjønte så klart ingenting. Jeg snakka jo på norsk. Jeg reiste meg opp igjen, og det var ikke før det jeg fikk sett øynene hans. Det var Louis. Louis Tomlinson, fra One Direction. Jeg fikk nesten et hjerte innfark, men jeg tenkte for meg selv at ingen ville vell like en som klikka og besvimte foran seg. Eller? Nei!

?Unnskyld meg? sa jeg bare, og rakte papirene mot han, mens jeg fortsatt så han i øynene. Han hadde så nydelige øyne. En fin blanding av grønn og blå.

?Det er jeg som skal beklage, for å skvette sånn? sa han, og prøvde å få tak i papirene sine igjen. Men det var jo vanskelig siden jeg ikke slapp. ?Var det noe spesielt du ville miss?? spurte han meg. Sånn at jeg liksom skulle ?våkne?.

?Oh ja, jeg bare lurte på om du viste hva klokka var??

Han så ned på klokka si ?Den er halv et. Skal?..? han så opp igjen. Og jeg var ikke der. Jeg var på vei langs veien i all hast. Jeg var veldig for sent til intervjuet. Ikke bra.

Han så bare etter meg, han tenkte vell at jeg var en tulling og en raring. Det hadde han forresten rett i.

Hva syntes du? Noe jeg skal fortsette med eller bare droppe? og hvis det er noe å fortsette, ville du lest den? og er det noe som bør endres på? 

-Madde




Kommenter her

1 Kommentarer

27.nov.2011 09:12

Today was the day I really was not looking forward to. Today was the day me and Niall went back to school. Another school and new beginning.  I was terrified to see Louis again, and to see all the others that I had never ever seen.

When we came to school we found out that we weren?t even going to be in the same class until after lush.

Luckily I found Sara. She was so nice and welcoming to me. ?So, you are new here??  She asked me right before class started.  ?Yeah, me and my brother Niall felt that it was time? I said not thinking over what I said. ?So you are not living with your parents?? She asked me.

?Ehm, no. We live with our uncle? I did not know what I was going to answer. I was so afraid she would have a million other questions about it, so I had to tell the truth. I was not ready, not yet. Then I changed the subject. ? Do you know anyone named Louis? He is suppose to go here? I asked her.

?There are one Louis, two years older. Louis Tomlinson?? She answered and asked back.

?Yes that?s him. How is he??

?Ohh, someone got a little crush!? She teased me. I was about to answer her, but then the teacher told us that we had to be quite and start doing what everyone around is had bin doing the last 20 minutes.

After the lesson it was lunch time and both me and Niall had someone to sit with. It was not like that in our last school, there we where treated like freaks.  Niall had already found  a girl, Alicia. Or Ali as she wanted to be called. He always found himself female company, always.

?So Maddie likes Louis!? That was the first thing Sara said when we came to the same table as Beki, Afanaisa and Alicia, along with their boyfriends. Afanaisa was to busy kissing her boyfriend Zayn, Beki where listening, but it did not look like it, cause she was also talking to her boyfriend Harry. He was so hot with his curls and a beautiful smile.  Sara sat down beside a shy, cute guy with messy hair, Liam was his name.

?Louis who?? Beki asked Sara.

?Louis Tomlinson?

?What?? Harry was suddenly a part of the conversation to. ?How can you like him? He is the worst human ever!? He continued.

I was a bit confused. Cause all this people, and my uncle don?t like him, but I saw another person when I talked to him.

After a while Alicia came to. She had to fix something. ?Guys, ready for a party this Friday?? She started before she ended it? Hannah invites everyone to a beach party?.

Beki leaned towards me ?Hannah is Louis girlfriend?. The feeling I had when she told me was a bit confusing to. Did I care or not?

 

 

Håper dere likte det, hvis dere gadd å lese det :)

Og hvis du leeste, kan du pliss kommentere hva du syntes om den?

-Madde




Kommenter her

0 Kommentarer

20.nov.2011 08:38

Jeg tenkte jeg skulle prøve. Se hva dere syntes om den liksom. Jeg vet at det er veldig lite som skjer i dette kapittelet, men det skjer mer senere i historien så klart =) 

 




Niall, we need to get going if we want to be there by 10? I was the little sister, but it did not feel like it, not after what happened.

?Maddi, chill. I am done soon, okey?? Niall told me and kept on doing what ever he had bin doing the last hour. And after about two hours we where both ready packed and ready to leave this for a new life in a another town.

Our uncle came to get us, so we could stay there the last year of high school. I was terrified. The people on the school had to be well jelled up by now, and the clicks had to be strong. What if they hate me and Niall and we have to move again? No I don?t want that.

?Uncle, are we there soon?? I asked, I hated sitting in cars for to long, especially when Niall had fallen asleep and my uncle listen to bad opera. Then it was just me, alone in the backseat.

?We are there in about ten minutes? He said to me when he finally released that I was talking to him.

?Look out of the window and you will see all of your new neighbors and the town you are going to live in for the next year or so? he said afterwards.

?What is this town called, uncle?? now Niall had weaken up.

?Doncaster, its abit different then London that you guys are known with, but I am shore you guys are going to love it here?

So we stepped out of the car, it was super hot outside, but the house was really nice, and it was big. It was a white house with old fashion windows and inside it was abit classy, and abit modern. I loved it!  I kept on smiling when I went through the house.

?So now you guys have seen all of this, but do you want to see your bedrooms?? Our uncle was so nice to us. He moved his and our aunts room down to the basement so we could get separate rooms. Great. I was tired of sheering room with Niall, I wanted some girl space!  My room got a king size bed, a big mirror and posters of all my favorite bands, it was like my aunt had bin in my head and fixed it like I wanted, so did she with Niall?s bedroom.

?I am going out to check out the neighborhood? I said while I was on my way out of the door with my earplugs in my ears.

As clumsy I was I ran right into this guy and I had to drag the earplugs out. ?OMG, I am so sorry? I got super read, and my hart beated super hard. The person I ran into was this super hot guy.

?Its okey. I am Louis? He said and reached his hand out. I grabbed it, ?I am Maddi. I am new here?

He smiled, he should smile more, he got the most beautiful smile I had even seen.

?If you want I can go with you, and show you the best parts of Doncaster??  I just nodded and we started walking.

 

?Can I ask you how old are you?? Stupid question I know, but I did not know what other I could ask this guy about.

?I am 17, so witch class are you going on when school starts next week??

?Next week? I thought it was in two weeks.? I was surprised, but one or two did not matter, I would still not be looking forward for it, and I forgot all about the other question before my phone started buzzing, it was Niall telling me that I had to go. ?I got to go now. Great talking to you, and sorry for bumping into you? I just said before I started running the opposite way.

When I got back home I could not stop smiling, I think I have met my dream man I kept saying to myself. ?Uncle. You don?t know anyone named Louis? He is 17 and is from here.? I needed to know who this guy was.

My uncle got really odd. ?Yes I do know a Louis. His after name is Tomlinson right?? He asked me, but I could not answer so he continued ?well if that?s the guy you should stay away, he is bad news. He is abit of a ladies man, and he don?t care if he hurts someone? Okey there goes that thought about him being dream guy that?s for sure.

?Ok, I should get to bed now? I said abit sad before I went up to my room and got to bed after a really long day.

 

Hvis du har lest den, kan du fortelle me hva du syntes? Vil du at jeg skal fortsette å poste fanficen eller skal jeg bare droppe det? It's all up to you! :D

-Madde




Kommenter her

4 Kommentarer




hits